Om Rønningen gård

Et tilbud basert på småhus kombinert med "grønn omsorg" ble foreslått i rulleringen av plan for psykisk helsearbeid 2006-2010. Denne ble behandlet av KOO-komiteen 05.06.2007 og av bystyret 20.06.2007. I økonomiplanenen som ble vedtatt i samme møte ble det avsatt 2 mill. kr. til prosjektet i budsjettåret 2008. Alle vedtakene var enstemmige.

"Småhus og småbruk" ble behandlet av bystyret 25.06.2008. Det ble da vedtatt å kjøpe et småbruk, sammen med en fremdriftsplan. Bystyret og utvalget skulle holdes løpende orientert om fremdriften og økonomien i saken. Enstemmig vedtatt.

Rønningen gård ble kjøpt i oktober 2008. Kommunen fikk lønnsmidler fra Husbanken for å ansette en prosjektleder. Prosjektlederen ble ansatt fra januar 2009. Det ble holdt en orientering om arbeidet i HSO 26.05.2009. På dette tidspunkt ble det stilt spørsmål rundt økonomien i prosjektet.

Det viste seg i løpet av våren 2009 at utgiftene knyttet til reparasjoner og infrastruktur ble høyere enn ventet. Hovedhuset ble rehabilitert med med plass til tre brukere, ett småhus ble realisert, låven ble rehabilitert.

HSO ble orientert om arbeidet 25.05.2010. I møtet ble det blant annet pekt på utfordringer i forhold til nye nasjonale retningslinjer innen feltet rus/psykiatri, med en ny planlagt enhet for dobbeldiagnosepasienter i Tønsberg.

19.08.2010 skrev Jarlsberg om Rønningen, hvor blant annet brukerne ble intervjuet. Her ble prosjektet gitt en svært rosende omtale.

19.10.2010 får HSO en orientering om økonomisk status og framdrift. I tråd med det som er sagt tidligere, varsler administrasjonen at endrede utfordringer med hensyn til ressurskrevende tjenester fører til at man må vurdere bruken av Rønningen gård. På dette tidspunkt diskuteres det om aktiviteten på Rønningen kan utvides i forhold til 3K. Saken behandles i bystyret 03.11.2010. Enstemmig i både HSO og bystyret.

Rønningen gård ble så vurdert innenfor 3K-samarbeidet, men utredningen kommer til at tilbudet ikke dekker behovet. På denne bakgrunn foreslås det å nedlegge Rønningen gård som kommunal tjeneste.

Jarlsberg avis kan ikke regne. Gården ble kjøpt for 2.596.000. I tillegg har 2.000.000 blitt benyttet til rehabilitering og infrastruktur. Dette er investeringen på Rønningen gård. I tillegg har det blitt brukt 930.000 av driftsmidler, men da har det vært drift på gården. Jarlsberg regner med fremtidige investeringer, som er irrelevante dersom tjenesten nedlegges.

Det er ingen tvil om at prosjektet har hatt svakheter. Men å fremstille det som at kommunen har somlet bort 9 millioner er dårlig journalistisk håndverk.

En fjellregel lyder: "Det er ingen skam å snu i tide". Høyre viser handlekraft ved å kutte prosjektet nå, før ytterligere kostnader påløper.

Boligsosial handlingsplan

I dag har Utvalg for helse, sosial og omsorg behandlet boligsosial handlingsplan 2011-2014. Denne planen er et viktig virkemiddel for å håndtere utfordringene knyttet til boliger for de som har størst behov for en eller annen grad av bistand, for å kunne bli boende, eller etablere seg i egen bolig og holde på denne.

Planen viser målgrupper, typer av boliger som kommunen har tilgang til (som eier eller med tildelingsrett) og hvilke typer boliger som passer til de forskjellige målgruppene.

Planen inneholder også en rekke tiltak knyttet til selve håndteringen av søkere om slike boliger.

Kommunen har i den siste hatt noen uheldige oppslag om standard på noen kommunale boliger. Denne planen vil være et skritt for å sikre at de som trenger kommunal bolig får et riktig og godt tilbud.

Planen skal endelig vedtas av bystyret om to uker.

Nasjonale prøver

Utvalget for kultur og oppvekst skal i morgen (01.02.2011) behandle en sak om resultatene fra nasjonale prøver i Holmestrand 2010.

Resultatene for 5 klasse viser at Holmestrand ligger noe under gjenomsnittet for Vestfold og for landet forøvrig, både i engelsk, lesing og regning.

Resultatene for 8 klasse viser at Holmestrand ligger på landsgjennomsnittet i engelsk og regning (men litt bedre enn resten av Vestfold). Lesekunnskapene er litt svakere enn både for både Vestfold og landet forøvrig.

Konklusjonen må bli at vi har noen utfordringer i Holmestrand-skolen. En konsekvens av å redusere antall barneskoler fra fem til tre er at vi får flere lærertimer. Det betyr mer undervisning og større muligheter for oppfølging av den enkelte.

Toppidrettslinje ved Holmestrand videregående skole

Det er fylkeskommunene som har ansvar for videregående utdanning. Samtidig er en videregående skole viktig for kommunen hvor skolen er etablert.

Derfor er det naturlig at Holmestrand kommune er opptatt av den lokale videregående skole. Holmestrandsprosjektet, hvor man ser behovene ved videregående skole og ungdomsskole i sammenheng, hadde aldri blitt realisert uten et sterkt engasjement fra lokale krefter.

De nye planene om en toppidrettslinje er en naturlig videreføring av Holmestrandsprosjektet. Med nye, moderne fasiliteter og et engasjert lokalt idrettsmiljø, kan en slik linje fort øke attraktiviteten til Holmestrand videregående skole.

Kommunens oppgave må nå være å spille på lag med skolens nye rektor. Målet må være at flere av våre egne ungdomsskoleelever velger Holmestrand videregående skole, og at vi sekundært rekrutterer flere utenfra.

Om språk og politisk debatt

Jarlsberg Avis er noe spesiell. Først tillater redaktøren innlegg etter innlegg fra aktivister i Hillestad som stort inneholder gjentakelser av allerede fremførte argumenter, med karakteristikker av ledende politikere som ligger på grensen til injurier. Det har etterhvert ikke vært nødvendig å lese disse innleggene, fordi man allerede vet hva som står der.

Så slipper redaktøren til Thove Bringaker. Hun har åpenbart fått nok av den skittkastingen som har foregått over lengre tid. Språkbruken er vel ikke akkurat hverdagskost, men det er liten tvil om hva hun mener.

Men det det er enda mer spesielt at redaktøren kritiserer språkbruken i sin egen lederartikkel.

Dersom redaktøren vil bidra til en mer ordentlig debatt, så kunne han ved flere anledninger returnert leserinnlegg etter en omgang med "rødblyanten", og bidratt til mer konstruktive debatter.

Derfor er det noe søkt når redaktøren, som gjennom sitt virke har bidratt til dette lavmål i den offentlige debatten, nå går ut og kritiserer et leserinnlegg han selv har godtatt.

Maria Amelie

"Likhet for loven" har blitt et mantra både for Jens Stoltenberg og for Fremskrittspartiet. Men problemet med denne saken er at den viser at det ikke er likhet for loven. Jeg kjenner til flere saker hvor det har blitt gitt opphold på humanitært grunnlag, hvor grunnlaget har vært dårligere enn denne saken.

Poenget er at hun har tilbrakt ungdomstiden og de første årene som voksen her i Norge. Forholdet til Russland er marginalt. Hun trenger ikke asyl, men det er gode grunner for å gi opphold på humanitært grunnlag.

Regjeringen har et stort behov for å vise handlekraft, og hvorfor ikke gjøre det overfor en som har stukket hodet frem? Dette plutselige behovet for handlekraft har nok mest med Fremskrittspartiets fremgang å gjøre, men rimer dårlig med arbeiderbevegelsens verdigrunnlag.

Spennede heisprosjekt

Jarlsberg Avis forteller i dag (04.01.2011) om en gruppe fra Holmestrand som har prosjektert en heisløsning fra toppen av fjellet (Rove) og ned til den nye stasjonen, som vil ligge inne i fjellet.

Nødvendige investeringer er beregnet til 25 millioner med årlige driftskostnader på 1 million.

Det er planlagt 170 parkeringsplasser i tilknytning til heisanlegget.

Er dette et realistisk forslag eller ikke? I stor grad kommer dette an på om Jernbaneverket avgiftsbelegger parkeringsplassene ved dagens stasjon.

Parkeringskapasiteten er i praksis sprengt. Det hender at jeg har møter i Oslo som gjør at jeg kan ta toget fra Holmestrand kl. 09:24. Jeg har opplevd å måtte ta bilen til Oslo fordi det ikke har vært ledige parkeringsplasser. Slik sett vil en heis fra Rove bidra til å løse problemene, og vil kunne øke bruk av tog fremfor bruk av bil.

I dag er parkering utenfor Holmestrand stasjon gratis. Andre steder, f.eks. i Asker er det gratis parkering for de med månedsbillett.

I Drammen betaler passasjerer med månedsbillett 80 kroner ekstra for parkeringsbevis, og passasjerer uten månedsbillett 80 kroner pr døgn.

Dersom avgiftsregimet fra Drammen innføres i Holmestrand, og vi regner med at 100 pendlere og i snitt 35 andre passasjerer bruker parkeringsplassen på Rove (i 270 dager hvert år), blir regnestykket:

Pendlere: 100 x 80 x 11 (måneder) = 88.000
Andre: 35 x 80 x 270 (dager) = 756.000

Med noe tilskudd utenfra, kan et slikt prosjekt være drivverdig. (Mulig at NSB betaler noe tilbake til Jernbaneverket for hver månedsbillett). Men det forutsettes at investeringen dekkes som del av stasjonsutbyggingen.

Jernbaneverket har tidligere uttalt at de ikke ser det som sin oppgave å lage noen vertikalforbindelse. Samtidig er det viktig at man sørger for best mulig passasjergrunnlag, og best mulig tilgjenglighet for brukerne.